Uhørte stemmer

I de første tiårene etter 2. verdenskrig bodde mange tusen nordmenn på institusjon, mange av dem langt borte fra venner og familie - og for mange år. Gjennom HVPU-reformen og nedbygging av sentralinstitusjonene for utviklingshemmede fikk menneskene på og rundt disse institusjonene andre boformer og andre muligheter for livsutfoldelse, men også nye utfordringer. Mange som i dag lever i egen bolig etter mange år på institusjon, har vanskelig for å fortelle. Andre vegrer seg for å spørre. Er menneskene, institusjonene og fortellingene i ferd med å bli glemt?

Fortellinger fra utviklingshemmedes historie