Historien om Emma Hjorth

Historien om Emma Hjorth og opprinnelsen til REGA

Emma Hjorth (født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad) ble født 21. mai 1858. I 1879 blir hun uteksaminert som lærerinde av høyere grad fra Kristiania seminar og begynner umiddelbart som lærerinde på sin bror, Johan Anton Lippestad, sin skole for åndssvake (mennesker med utviklingshemning) som bar navnet Thorshaug Institutt. Dette var den første skolen for åndssvake her til lands.

Emma bestemmer seg for å starte et «Pleie- og arbeidshjem for ikke dannelsesdyktige åndssvake» og 40 år gammel åpner hun Emma Hjorths Hjem (EHH) på Sjøvollen i Asker. I 1903 kjøper hun Tokerudgården i Bærum og flytter hjemmet til området som i dag bærer hennes navn. Hun slutter som lærer og ofrer all sin tid for pleiehjemmet. Staten avviste alle forpliktelser overfor de «ikke dannelsesdyktige» og Emma måtte sette i gang med innsamlingsaksjoner. Maken til pengeinnsamler skal man lete lenge etter for å finne!

De neste 7-8 år fikk hun mye ros for sitt arbeide og stor annerkjennelse for jobben hun gjorde for de ikke dannelsesdyktige. Sammenlignet med tilsvarende hjem i utlandet (da det ikke fantes andre åndssvakehjem i Norge å sammenligne med), så ser det ut som om hjemmet var godt og veldrevet. Dødstallene er lavere, hun setter forbud mot all mulig form for fysisk avstraffelse og kosten er god.

Men i de siste par årene hun drev hjemmet måtte hun trappe ned pengeinnsamlingene, da hun hadde mer enn nok med å forsvare seg mot angrepene hun ble møtt med på denne tiden. Den politiske stemningen var slik at deler av Stortinget nå kjempet for flere kollektive rettigheter og at det offentlige skulle drive mer av pleie- og omsorgsoppgavene i samfunnet. Det kan se ut som om de brukte EHH som en «brekkstang» for å fronte denne politikken.

Overdragelsen til Staten

Emma hadde ved flere anledninger etterlyst statens engasjement i åndssvakesaken og skriver i sitt tilbud til staten 03.04.1914: 

«Som bekjendt har det helt fra pleiehjemmets opprettelse vært min agt at overdra det til Staten, naar det hadde naadd et visst punkt i sin utvikling». 

At overdragelsen skulle skje etter så mye motgang og kritikk, hadde hun vel ikke drømt om i sine verste mareritt.

I 1915 overdrar Emma hjemmet til staten og mottar samme år kongens fortjenestemedalje i gull.

Eiendommen på den tida besto av 17 bygninger, 200 mål dyrket mark og 500 mål skog og beitemark, til en samlet verdi på kr. 317. 577,25. Samlet gjeld var på kr. 21.000.

En av betingelsene hun satte ved overdragelsen, var at hun skulle få følge med hjemmets utvikling så lenge hun ønsket dette. Hun fikk en plass i kontrollkomiteen som ble opprettet, og sitter der til sin død i 1921, 63 år gammel. En annen betingelse var at eiendommen alltid skulle brukes til de åndssvake, en betingelse som har hatt betydning helt opp til våre dager.

Regionalt Aktivitetssenter (REGA)

EHH var i kontinuerlig drift på området fra 1903 og til sommeren 1996. Det blir reist to boavdelinger på EHH i mellomkrigsårene, som fikk navnene Sykehjemmet og Borgen, og som fremdeles står. I 1946 blir Ole Bull Munch ansatt som overlege ved hjemmet. Han får også tittelen Statens Konsulent i åndssvakesaken og skal få stor betydning for oppbyggingen av et nasjonalt omsorgstilbud framover. Han starter bl.a «Skolen for vernepersonalet ved Emma Hjorths Hjem», som dermed ble landets første vernepleierskole. Bygningen står fortsatt og er i dag Emma Gjestehus. Fra ca. 1950 og ut 1980-tallet etableres det ca. 130 nye institusjoner for utviklingshemmede her til lands, og EHH fikk status som sentralanstalt for Akershus. I perioden 1959 til første halvdel av 70-tallet bygges det nye og moderne boavdelinger. Staten legger ned Åndssvakeomsorgen i 1969, og fylkeskommunene får fra da av ansvaret for omsorgstilbudet og oppretter HVPU (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede). Fram til midten av 80-tallet rives samtlige hus fra den opprinnelige gården Emma kjøpte, med unntak av Drengestua som er det bygget Emma Hjorth Museum ligger i i dag. På det meste var det ca. 360 utviklingshemmede som bodde på hjemmet, og det var i mange år en av Bærums største arbeidsplasser. Med ansvarsreformen (HVPU-reformen) på slutten av 1980-tallet, legges institusjonen ned i 1996. REGA ble opprettet på midten av 1990-tallet og skulle tilfredsstille kravet til Emma om at området alltid skulle brukes til utviklingshemmede.